Av Chris McLees, arkeolog og prosjektleder for utgravningen av Elgeseter kloster/Klostergata i Trondheim

Det har vært travle dager og uker ved utgravningen i Klostergata Trondheim. En rekke med syv hull har blitt gravd ned til vannrørene i det søndre fortauet som krysser fornminneområdet «Elgeseter kloster». Tre hull er gravd på steder hvor det har vært omfattende utsjakting i moderne tid. De inneholde dermed lite bevarte kulturlag. De andre inneholder derimot mindre partier bevarte kulturlag i form av rivningsmasse. Det vil si stein, mørtel og teglfragmenter som ble etterlatt på stedet da klosterkirken ble revet og plyndret for byggestein i perioden mellom 1500- og 1800-tallet.

Massene bærer tydelig preg av plyndring, og av moderne inngrep i bakken i forbindelse med graving for vannrør osv. Spredt i massene finner vi enkelte stykker tilhugde byggestein fra kirken og glaserte teglflis fra kirkegulvet, samt fragmenter av menneskebein – levningene av munkene som bodde og arbeidet på klosteret i middelalderen. Det er lite igjen av selve kirken, som ser ut til å ha blitt utsatt for omfattende plyndring for stein. I ett av hullene har vi imidlertid påvist en del av et kraftig murfundament. Dette består av større og mindre stein lagt i grøft. Vår foreløpige tolkning er at dette utgjøre en del av fundamentet til en større steinbygning, nærmere bestemt det sørøstre hjørnet til koret i selve klosterkirken. Hvis dette viser seg å være tilfelle, har vi nå anledning til å kartfeste ruinen mer nøyaktig i dagens terreng.

 

I et større hull som ble gravd like sørøst for dette har vi avdekket en del av klosterets kirkegård. Gamle kart over ruinen og tidligere funn av skjelett i nærområdet tydet på at kirkegården har ligget øst og nord for kirken. Vi trodde i utgangspunktet at vi ikke skulle kom bort i det, men det er nå klart at kirkegården har strukket seg lengre sør og øst enn tidligere antatt.

Et område på om lag 5 m x 5 m inneholder flere in situ graver. Området er avgrenset av moderne grøfter og kutt. Det er så langt påvist rester av minst ni synlige kistebunner som ligger på forskjellige nivåer i grøftekantene. Gravene er kuttet ned i og fylt igjen med meget kompakt rasleire, og enkelte går også inn i hverandre. Bevaringsforholdene for organisk material er dessverre meget dårlig, i hvert fall i den øverste delen av kirkegården.

Det som er bevart er meget nedbrutte rester av kister med enkelte funn av forvitrede menneskebein. Det er et tidskrevende og møysommelig arbeid å rense disse skjøre restene frem i kompakt leiregrunn. Én nesten komplett kistebunn er så langt renset frem, men det ligger flere deler i massen. For å sikre kildeverdien tar vi en rekke naturvitenskapelige prøver fra gravene, og vi tar vare på beinrester til fremtidige humanosteologiske analyser.

Tidligere i uken fikk vi besøk av skolebarn som deltar i NTNU Vitenskapsmuseet sin sommerskole «Sommerlarm» for forskerspirer i 10-12 års alderen. Graving av kirkegården fikk mye oppmerksomhet fra barna, som alltid er interessert i gamle bein!