«Finner du no’ gull?» De fleste arkeologer har fått dette spørsmålet. Og nei, stort sett finner ikke arkeologer gull, men feltarkeolog Line Hovd på Folloneprosjektet gjorde nylig det!

23 karat gull, blomsterdekor på ringskinnen og cabosjongslepen sten - trolig granat.
23 karat gull, blomsterdekor på ringskinnen og cabosjongslepen sten – trolig granat.

Det pågår for tiden utgravninger mellom fundamentsmurene til bygningen kalt Borgen, som ble revet sommeren 2013, og det var her ringen ble funnet. Den lå under en meter tykke kulturlag med store mengder dyremøkk, men få bygingsrester, så området er foreløpig tolket som en dyreinnhegning. Her har ringen ligget de siste 700-800 år.

Ringen er av gull og har innfattet en lyserød cabosjongslepet sten. NIKU-konservator Susanne Kaun har gjennomført en XRF-skann av ringen og stenen. Denne type undersøkelse detekterer hvilke grunnstoffer som er til stede og i hvilken mengde. Ringen består av hele 87 % gull, noe som tilsvarer 23 karat. Rent gull er 24 karat, og til sammenligning er det oftest 14 karat gull i en vanlig, moderne giftering. Målingen fra stenen viste en rekke grunnstoffer, blant annet jern, silisium og aluminium, samt noe kalsium, mangan og trolig litt krom. Sammensetningen av grunnstoffer indikerer at stenen er en granat – kanskje en såkalt almandin. Denne type granat forekommer i Norge, blant annet på Nesodden.

Feltarkeolog Line Hovd viser fram ringen og stedet hun fant den. NRK Østlandssendingen fanger øyeblikket på film.
Feltarkeolog Line Hovd viser fram ringen og stedet hun fant den. NRK Østlandssendingen fanger øyeblikket på film.

Det er mulig at noen av de detekterte grunnstoffene kommer fra en metallfolie lagt på undersiden av stenen. Denne metoden for å manipulere utseendet på edelsteiner (eller glass) forekom i middelalderen. Alternativt kunne bunnen av kasseinnfatningen bli pusset, slik at metallet skulle skinne sterkere gjennom edelstenen. I middelalderen hadde man ingen mulighet til å identifisere smykkestener på bakgrunn av kjemisk sammensetning. Granater, rubiner og andre rødfargete stener ble kalt karfunkler, og de ble tildelt magiske egenskaper.

Ringskinnen på begge sider av stenen er dekorert med et blomstermotiv: en firbladet rosett og fire tynne blader. Inni kronbladene er det ørsmå linjer risset inn – nesten ikke synlig for det blotte øye. Ifølge Marianne Vedeler ved Kulturhistorisk museum peker kombinasjonen av stenens slip, fatning og dekorelementene mot en datering til 12-1300-tallet. Den firbladete rosetten er et vanlig dekorelement på ringskinner fra denne perioden, og det finnes lignende elementer på ringer funnet i flere deler av landet. Den arkeologiske konteksten, med de øvrige gjenstandsfunn (blant annet lærsko og keramikk), underbygger dateringen til 12-1300-tallet.

Stenen er trolig granat, kanskje almandin - en edelsten som forekommer flere steder i Norge. Fargen på stenen varierer avhengig av lys og vinkel, noe som kan tyde på at bunnen av kassefatningen er dekket av en metallfolie, alternativt at den er slepen for å få stenen til å se flottere ut.
Stenen er trolig en granat, kanskje almandin – en edelsten som forekommer flere steder i Norge. Vi har lagt merke til at fargen på stenen varierer avhengig av lys og vinkel, fra brunoransje, via rød til rosa og nærmest fiolett. Denne variasjonen kan tyde på at bunnen av kassefatningen er dekket av en metallfolie.

Å finne en gullring fra middelalderen tilhører sjeldenhetene. Kun 20 middelalderringer er kjent fra Oslo, og selv på landsbasis er antallet ringer kun drøyt 100. 13 av de 20 Oslo-ringene er av gull, og kun ni av ringene er bevart med sten.

Vi har spekulert i hvem som kan ha eid en slik ring. Selv om ringen er liten betyr ikke det nødvendigvis at det er en damering. Velstående middelaldermennesker kunne gjerne bruke ringer på alle fingrene, også lillefingeren. Og både menn og kvinner brukte ringer. Undersiden av ringen kan gi oss et lite hint om hvem eieren var: vi ser nemlig spor av det som kan være et dextrarum iunctio-motiv: altså to høyrehender som griper om hverandre (se bilde under). Dette kan symbolisere en inngått pakt eller avtale, og motivet går igjen i flere middelalderringer. Det kan for eksempel symbolisere en forlovelse. Kanskje denne ringen er en forlovelsesring? Dextratum iuncito-motivet kan gjerne være stilisert, noe som kan være tilfelle på vår ring. Videre er utformingen av motivet i det myke gullet tilnærmet hvisket ut – trolig gjennom mange års bruk. Dette indikerer i det minste at avtalen ble holdt!

På undersiden av ringen er det vi tolker som et nesten borthvisket dextrarum iunctio-motiv: to høyrehender som møtes i et håndslag.
På undersiden av ringen er det vi tolker som et nesten borthvisket dextrarum iunctio-motiv: to høyrehender som møtes i et håndslag.

Tusen takk til KHMs Marianne Vedeler og gullsmed Hans-Gerhard Loos hos Esaias Solberg A/S for innspill vedrørende ring og sten. I artikkelen Fra troskap til svindel – fingerringer og smykkesteiner fra middelalderens Oslo (under trykking), ser Marianne Vedeler og Hartmut Kutzke på ringers og edelesteners tillagte egenskaper. Her diskuteres også hvordan utseendet på glass eller edelstener kunne endres av datidens gullsmeder.

 

Her er en oversikt over mediedekningen gullringen fra Follobaneprosjektet har fått:

Dagsrevyen 12. oktober kl. 19:28:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19101215/12-10-2015#t=28m19s

NRK Østlandssendingen radio:

https://radio.nrk.no/direkte/p1_oslo_akershus#start=07:09:08

NRK Østlandssendingen nettsak:

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/fant-700-ar-gammel-ring-i-gjorma-1.12594662

 

For smykkeinteresserte anbefales utstillingen «Ta det peronsonlig» på Kulturhistorisk museum i Frederiks gate 2. Der kan man se et utvalg av de andre middelalderringene i museets samlinger:

http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/index.html

 

Skrevet av prosjektleder Egil Lindhart Bauer

 

Litteratur:

Almandin. (2012, 9. november). I Store norske leksikon. Hentet 15. oktober 2015 fra https://snl.no/almandin.

Karfunkel. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 12. oktober 2015 fra https://snl.no/karfunkel.

Vedeler, Marianne og Hartmut Kutzke: Fra troskap til svindel – fingerringer og smykkesteiner fra middelalderens Oslo. Artikkel under trykking.