Under fjorårets utgravning av Nikolaikirkens kirkegård i Gamlebyen i Oslo ble det, blant de mer enn hundre gravene, funnet et kranium av en eldre kvinne (60+ år) med flere påførte skader. Kraniet lå ikke som del av et intakt skjelett, men lå i stedet i en grop hvor knokler fra flere individer var deponert. I dagene framover vil resten av disse beina bli gjennomgått for å se om noen av dem tilhører den samme kvinnen som kraniet stammer fra. Forhåpentligvis får vi dermed mer informasjon om henne og det livet hun levde – kanskje også mer informasjon om hvordan hun døde. Det er imidlertid ingen tvil om at hun led en grusom død, men hvorfor en eldre kvinne måtte dø så brutalt kan det kun spekuleres i. Var hun et offer i borgerkrigene på 1100- og 1200-tallet; ble hun henrettet; var hun utsatt for vold i en nær relasjon; eller var hun rett og slett på feil sted til feil tid?

Figur 1: kraniet sett forfra og ovenfra med to skader synlig: den største av de to frakturer er antakeligvis påført etter at døden inntraff, og den minste frakturen kan ha skjedd like før eller idet døden inntraff.
Figur 1: kraniet sett forfra og ovenfra med to skader synlig: den største av de to frakturer er antakeligvis påført etter at døden inntraff, og den minste frakturen kan ha skjedd like før eller idet døden inntraff.

Som figur 1 illustrerer, er det to frakturer i pannen på kraniet. Den største av de to skadene er med stor sannsynlighet inntruffet etter døden inntraff (postmortem), og kan ha skjedd da kraniet ble gravd opp i forbindelse med en senere gravlegging på kirkegården mens den fremdeles var i bruk i middelalderen. Den minste frakturen måler 5,62×4,7 mm og har ikke brutt gjennom pannebeinet. Det kan se ut som om denne skaden har skjedd rett før eller idet døden inntraff (perimortem). Skaden har trolig skjedd med en gjenstand, kanskje et slagvåpen, men av uviss type.

Kraniet viser to andre skader/frakturer påført henholdsvis på toppen av kraniet og på bakhodet. Frakturen på toppen av kraniet (øverst på figur 2) er sirkulær og måler 11,76 mm i diameter. Den ser ut som en skade etter et stikk eller slag med en gjenstand eller våpen med spiss ende, kanskje en dolk eller en stridshammer.

Figur 2: Kraniet sett bakfra med to frakturer: på toppen av kraniet (øverst på bildet) og på bakhodet (nederst på bildet).
Figur 2: Kraniet sett bakfra med to frakturer: på toppen av kraniet (øverst på bildet) og på bakhodet (nederst på bildet).

Frakturen på bakhodet har et mer avlangt snitt og måler 11,76×6,97 mm. Det er vanskelig å si hva slags gjenstand/våpen som kan ha forårsaket det, men skaden har uten tvil vært dødelig.

På undersiden av kraniet er det et kutt som går fra øre til øre (figur 3), og retningen på kuttet ser ut til å ha kommet bakfra. I og med at den øverste halsvirvelen ikke er tilgjengelig er det vanskelig å si det følgende med sikkerhet, men det er mulig at kvinnen – i tillegg til å ha blitt påført de andre brutale skadene – har blitt halshugd. Vi må sammenligne skaden med bekreftede halshugginger fra andre arkeologiske utgravninger før det kan konkluderes, men muligheten utelukkes ikke. I forbindelse med at hypotesen om halshugging ble fremsatt har vi også diskutert muligheten for at skaden på toppen av kraniet kan være fra at hodet ble satt på en påle eller et spyd etter den eventuelle halshuggingen.

Figur 3: Kutt på undersiden av kraniet – mulig halshugging.
Figur 3: Kutt på undersiden av kraniet – mulig halshugging.

Uansett hvilken skade hun døde av og hva som skjedde med henne etter at hun ble drept, led denne kvinnen en brutal død. Under utgravning av kirkegården tilhørende Clemenskirken, som ligger bare noen titalls meter fra der hvor Nikolaikirken lå, er det blant annet funnet et skjelett fra en kvinne med skader i kraniet som kan ha blitt påført med morgenstjerne – en slegge med pigghode. Kvinner ble altså på ingen måte skånet i voldelige episoder i middelalderens Oslo.

Skrevet av osteoarkeolog Anne Østergaard Jensen