Forsøket med å ta i bruk flybåren magnetometer som en ny metode til å påvise kulturminner i skog ble igangsatt i fjor, og er nå blitt fulgt opp med sjekk av anomalier i felt. Ordet anomalier brukes i dette tilfeller om magnetiske avvik som skiller seg ut fra den naturlige magnetismen som finnes i undersøkelsesområdet.

Etter at dataene ble hentet inn fra fly i november i fjor har de gjennomgått en bearbeiding, noe som har resultert i fremstillingen av kart som viser graden av magnetisme i området på et ganske detaljert nivå. Noen steder er det blitt påvist områder med lokalt kraftig magnetiske avvik. Det er disse stedene som nå er oppsøkt med tanke på å finne ut om avvikene skyldes tilstedeværelsen av slagghauger etter jernutvinning. Hypotesen er at avfallshaugene som dannes ved jernutvinning, slagghaugene, vil gi kraftigere utslag på instrumentene enn områdene rundt. Tidligere har dette fenomenet blitt brukt til å kartlegge jernvinneanlegg med magnetometer fra bakken, men da har magnetometeret blitt båret rundt i terrenget mens de magnetiske målingene har blitt lest av kontinuerlig. Denne typen frisøk viste seg eksempelvis svært nyttig i forbindelse med Gråfjellprosjektet.

I undersøkelsesområdet er det tidligere blitt registrert flere jernutvinningsanlegg fra vikingtid og tidlig middelalder, men da kun en brøkdel av de store skogs- og utmarksområder er arkeologisk registrert vet vi at det finnes et stort antall kulturminner som ennå ikke er kartlagt.

Resultater

Før vi dro ut i felt hadde vi valgt ut fire punktanomalier som skulle undersøkes. Videre valgte vi ut fire større områder der det på bakgrunn av magnetometerundersøkelsene burde være gode muligheter for å påvise anlegg. Punktanomaliene ble sporet opp ved hjelp av GPS,  og i de noe større områdene valgte vi å gå manngard gjennom terrenget.

Resultatene fra punktundersøkelsene var nedslående, da det ikke ble påvist jernvinneanlegg ved noen av dem. Det ble heller ikke påvist anlegg i overflaten i umiddelbar nærhet til noen av punktene. I de større områdene hadde vi større hell, da manngarden ga resultater i form av tilsammen fire nyregistrerte jernvinneanlegg. Disse ble kartfestet ved hjelp av GPS, og de ble raskt målt opp, fotografert og beskrevet. Ingen av de påviste anleggene synes imidlertid å samsvare med magnetometerundersøkelsene, og påvisningene i felt antas derfor heller å være et resultat av at området har generelt mange jernvinneanlegg.

Feltundersøkelsene har altså foreløpig gitt oss flere spørsmål en de har gitt svar. Vi ser per i dag ingen klare forhold mellom påvisningene i felt og magnetometerundersøkelsene, og vi blir nødt til å undersøke hva punktanomaliene faktisk viser. Kan det eksempelvis være geologiske og ikke menneskeskapte fenomener som påvises i datasettene? Og hvorfor finner vi jernvinneanlegg i områder der det i følge magnetometerundersøkelsen ikke bør være noen? Uansett, resultatene er spennende, og vi har stor tro på at vi med videre analysearbeid sammen med Airborne Technologies over tid vil kunne forbedre metoden til bruk i utmarksregistreringer.

Prosjektdeltakere

Prosjektet ledes av NIKU og gjennomføres i samarbeid med Airborne Technologies innenfor LBI-prosjektet. Øvrige samarbeidspartnere i prosjektet er Norsk Institutt for Skog og Landskap og Hedmark fylkeskommune.