Ved utgravningene for Follobanen er det funnet mange levninger av bygårder, gårdsplasser med trebrolegninger og forskjellige bygninger, men bare deler av slike. Her var det på 12- og 1300-tallet tett trebebyggelse. Arkeologene har flere steder funnet brannlag, aske, trekull og brent taktorv fra bygninger som var blitt utsatt for brann. Slike branner kunne omfatte store deler av byen.

 

Det som er bevart av bygninger, brente og ubrente, er bare de nederste delene, først og fremst den underste veggstokken, gjerne kalt syllstokken, og fundamentene. I høymiddelalderen var det i Oslo vanlig å fundamentere veggene på stabber, ofte tett i tett. Dette ga god stabilitet på bygninger som var 2 eller 3 etasjer høye. Disse er som regel uskadd eller bare svidd av brann dersom resten av bygningen var brent opp. Slike høye bygninger var gjerne boder eller loft brukt til oppbevaring av varer.

Petter Molaug