I dag har vi vært en tur på Storgaten 51, der de holder på å realisere «Reguleringsplan for Storgaten 51 i Tønsberg med reguleringsbestemmelser», vedtatt i Tønsberg bystyre 21.5.14. Flere tiltak skal gjennomføres, og NIKU skal være med på noen av dem.

I dag overvåker vi graving for fundamentpeler. Terrenget skal heves med 50 cm for å minske risikoen for konflikt med kulturlag, så gravedybden er maks 80 cm. I dettet området har vi tidligere erfart at kulturlag kan ligge svært grunt. Forundersøkelsen NIKU gjennomførte i 2013 viste at det finnes sikre middelalderske kulturlag fra 80 cm dybde i dette området. Da ble det påtruffet udaterte kulturlag 53 cm under markoverflate.

Storgaten utgjør en av hovedgatene i middelalderens Tønsberg, kalt Stræti. Storgaten 51 lå i middelalderen mellom det tettbebygde bymennenes område og det området som ble disponert av kirke- og kongemakten. Nordvest for eiendommen var Lavranskirken, som lå omtrent der hvor dagens domkirke ligger. Tidligere har eiendommen hatt adresse Anders Madsens gate 1, og før dette Almueskolegade. «Trygdekassa», Almueskolen, Latinskolen og Kapellangården har tidligere tilhørt stedet. Latinskolen lå trolig her frem til ca. 1740, og hadde sannsynligvis røtter tilbake til middelalderen med forbindelse til Lavranskirken og prestene.

I forbindelse med oppføringen av en bygning som huset Trygdekassas kontorer, ble det i 1939-40 påtruffet blant annet profilstein og spillebrikker av bein/gevir. Fotografier fra byggearbeidet viser i tillegg rester av en laftet brønn og en sleppveggsbrønn fra middelalder, samt tykke kulturlag i profiler.

Eiendommen har inntil nylig ikke vært undersøkt arkeologisk. I 2013 ble det i forbindelse med detaljregulering  av eiendommen fra kontorbygg til boliger, foretatt en forundersøkelse i form av både sjakting og grunnboringer. I gårdsrommet bak Storgaten 51 ble det avdekket velbevarte kulturlag fra middelalder, blant annet to trekonstruksjoner og middelalderkeramikk. I bedet ut mot Storgaten var bevaringsforholdene dårligere, men boreprøver viste at kulturlagene her hadde en tykkelse på 0,95 – 1,73 m, med topplag på mellom 53 og 65 cm. I en sjakt samme sted ble det også påvist en struktur fra eldre jernalder, samt kulturlag som ble datert til siste del av 1000-tallet og frem til etterreformatorisk tid.