NIKU_bota med LOGO 2
16-kanals georadar Foto: NIKU
Liten
1-kanals georadar. Foto: NIKU

Endelig er den her: NIKUs første motoriserte georadar beregnet på storskala geofysiske undersøkelser. Det nyinnkjøpte georadarsystemet skal brukes til arkeologiske registreringer, og siden systemet er motorisert kan vi nå undersøke store arealer på langt kortere tid enn tidligere.

De siste 5 årene har arkeologer ved NIKU anvendt geofysikk i forbindelse med arkeologiske undersøkelser. Det har da blitt brukt såkalte enkeltkanalsystemer, det vil si en enkelt radarantenne montert på en vogn som trilles over undersøkelsesområdet. Disse egner seg svært godt til undersøkelser av mindre arealer og områder som er utilgjengelige for kjøretøy, men vi ser et økende behov for å kunne undersøke større arealer på en mer effektiv måte. Det fine med enkeltkanalsystemet er at det er enkelt både å transportere, montere og i bruk. Denne «vesle georadaren» gir gode resultater, men dekker ikke mer enn ca. 1-2 mål per dag, avhengig av undersøkelsesområdenes beskaffenhet.

Med det nye motoriserte systemet kan man kombinere høy oppløsning og effektivitet i felt. Systemet inkluderer maskinstyring ved hjelp av satellittnavigasjon GPS (med centimeter-nøyaktighet), og på en skjerm inne i førerhuset oppdateres føreren om datainnhentingen i sann tid. Med dette systemet kan vi dekke i overkant av 50 mål i løpet av en dag. Det vil si at vi, under de samme forholdene, er inntil 25 ganger mer effektive i felt enn med de tidligere enkeltkanalsystemene.

Selve radarantennene og komponentene i antenneboksen er produsert av MALÅ GeoScience Sverige. Det samlede systemet er imidlertid utviklet i Østerrike av verdensledende eksperter fra forskningsprosjektet LBI ArchPro (The Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology), og bygger på flere tiårs erfaring og kunnskap innen dette fagfeltet. NIKU har vært deltager i dette prosjektet siden starten i 2010. Det er utviklet spesialprogramvare som lar oss prosessere store mengder data i løpet av kort tid, noe som tidligere ikke lot seg gjøre. Dette gir oss muligheten til å prosessere datasettene med ulike parametere slik at vi med enkelthet kan velge ut de datasettene som gir best resultater, dette uten at det går ut over effektiviteten ved de ulike prosjektene. Det er også utviklet kreative programvareløsninger for mer effektiv visualisering av datasettene, slik at tolkningen av datasettene går raskere uten at det går på bekostning av kvalitet.

Den siste uka har det vært gjennomført geofysiske undersøkelser ved herregården Hovinsholm på Helgøya i Mjøsa. Målet med undersøkelsen var å kartlegge hageområdene rundt hovedbygningen. Dette for å påvise eventuelle spor etter tidligere hageanlegg. Det ble også søkt etter eventuelt restene etter en middelalderkirke med tilhørende kirkegård. Prosjektet er gjennomført for Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune.

Vår nye georadar på herregården Hovinsholm på Helgøya i Mjøsa
Vår nye georadar på herregården Hovinsholm på Helgøya i Mjøsa, Foto: Lars Gustavsen, NIKU

Vi har også brukt de samme instrumentene på områder rundt Bygdøy skole i forbindelse med et prosjekt i regi av Plan og Bygningsetaten, Oslo kommune og Byantikvaren i Oslo. Målet med undersøkelsene er å vurdere hvorvidt geofysiske undersøkelsesmetoder kan brukes for å påvise arkeologiske strukturer i bakken i tettbygde strøk, hagemiljøer og andre bylignende miljøer. I dette siste prosjektet har vi både benyttet oss av en enkeltkanals georadarantenne for å dekke de minste områdene, men også testet det nyinnkjøpte motorisert systemet «den store maskinen».

Bygdøy Skole Foto: NIKU
Bygdøy Skole Foto: Lars Gustavsen, NIKU

Det blir nå utrolig spennende å teste systemet mot tradisjonelle arkeologiske registreringsmetoder rundt om i landet. Foreløpig er dette et forskningsprosjekt, men vi spår at dette blir e nviktig del av den arkeologiske verktøykassa.

NIKUs satsing på dette feltet er i nært samarbeid med LBI-ArchPro. Våre samarbeidspartnere i dette prosjektet. 

Saken på NIKUs nettsider

Les også