Skrevet av Khalil Olsen Holmen

Den kommende Middelalderparken

I forbindelse med Bane NORs arbeid med å reetablere terrenget i Middelalderparken, undersøker arkeologer fra NIKU deler av området som omfattes av tiltaket. Utgangspunktet for reetableringen er en studie av antatt terreng rundt år 1300, basert på Erik Schias kartskisser og sammenstilte høyder fra utgravningsdata utarbeidet av NIKU, men tilpasset for det moderne landskapet med jernbanekulvert og ny Bispegata. Landskapet vil heves noe og det vil anlegges ferdselsårer som sammenfaller med antatte traseer fra middelalderbyen Oslo.

Feltarbeid i gang

Feltarbeidet startet 23. august og vi er kommet godt i gang med å fjerne overliggende masser for å avdekke lagavsetinger fra middelalderen. Dette gjøres ved at en gravemaskin fjerner moderne masser bestående av asfalt, stein, jernbanesviller, teglstein og grunnmurer i stein og betong. Dette er rester etter bygninger og annen infrastruktur fra 18- og 1900-tallet som stort sett kan knyttes opp til jernbanerelatert aktivitet. Når vi starter med undersøkelsen av kulturlagene forventer vi i hovedsak å finne rester etter hverdagslig aktivitet. Typiske funn omfatter eksempelvis lærsko, beinnåler, kammer av horn og keramikkskår.

Byens utforming er en av flere prioriterte problemstillinger i prosjektet. Forundersøkelsen indikerte at det er stor sannsynlighet for at en kommer til å finne rester etter en av middelalder-Oslos ferdselsårer, Clemensallmenningen.  Et kort parti av denne allmenningen ble senest undersøkt ved Follobaneprosjektet i 2014 og vi håper på å kunne produsere ytterligere kunnskap om denne allmenningen senere i prosjektet.

Nyere tids funn

Det kommer også frem fine funn fra nyere tid når vi graver oss ned gjennom de moderne massene.

Vi har blant annet funnet flere små medisinflasker. Ut fra det som er igjen av etiketten kan lese at en av de har inneholdt 20 tabletter, dog klarer vi ikke å se hvilken virkning de skulle være ment å gi. Kan det ha vært smertestillende tabletter for en vond jernbanearbeiders rygg i en tid hvor det var ingenting som het sykemelding?

Tobakksrøyking ble introdusert gradvis i Europa etter Columbus sin seilas over Atlanterhavet og Oslo var intet unntak; fra første halvdel av 1600-tallet var piperøyking trolig et vanlig syn her i byen også. Krittpiper er en vanlig funnkategori i de fleste arkeologiske prosjekt som undersøker urbane kontekster. Vanligvis finner man en del av stilken eller selve hodet. I de moderne massene dukket det derimot opp en hel krittpipe. Pipen har en kort stilk og er utsmykket med et anker på hodet. Formen på pipen antyder at dette er en yngre type, muligens 1800-talls.

Fortsettelsen følger!

Det kommer flere oppdateringer fra Middelalderparken når vi er ferdig med avdekking og har tatt fatt på hovedoppgaven til prosjektet, nemlig å fravriste ytterlig flere hemmeligheter fra Oslos spennende fortid.