For arkeologene ved Dronning Eufemias gate ble en sliten trebolle til et stykke poesi. Sola kokte svetten ut av hjelmene og da bollen dukket opp av leira så man straks potensialet. Kanskje bollen hadde slukket øltørsten til en fordums bryggesjauer fra middelalderen? Den kunne saktens gjøre sammen nytten igjen. Ingen er tørstere enn bryggesjauere med universitetsutdannelse. Vi gikk fra Bartmannskrukka til ølbollen.

«Ta deg en bolle» er et vanlig utsagn blant ungdommen i dag. Kanskje vet de at det i norske museer finnes ølboller som er minst 400 år gamle, slik som vår slitne bolle. Ofte var de rosemalte og rundt kanten var det et rim. For eksempel: «Her drak en mand av mig inat, han glemte baade Hue og hat, Nu ligger han i Bænken hen, alene staar jeg her igjen.»

Et av de vanligste bollerimene har røtter langt tilbake, her er en versjon fra 1619: «Drik Ølet av mig før det dovner Og tag din Kjærest i Favn før du sovner Saa er hun mild, naar hun vaagner.»

For å oppsummere dette blogginnlegget med et mer moderne bollerim av Helge Torvund:

Mitt navn er Pling

Eg sym omkring

i det du kaller knollen

 

Då eg slapp inn

i skallen din

då vart me Pling i bollen