Skrevet av Anna Petersén, arkeolog og prosjektleder

NIKUs arkeologer har siden begynnelsen av september i år arbeidet med et spennende område i Trondheim sentrum. Ved en forundersøkelse høsten 2015 fant man deler av en kirkegård og murverk som ble tolket som fundamentene etter en kirke.

Kirken må ha blitt oppført en gang tidlig på 1000-tallet, men både kirken og kirkegården går ut av bruk ca. 1200 da området blir tatt over av vanlig bosetning. Blant gravene fantes det eksempler på gravskikker som man ikke har funnet ved tidligere utgravde middelalderske kirkegårder i Trondheim.

Hvordan så kirken ut?

Hovedundersøkelsen som vi nå gjennomfører har til hensikt å få frem større deler av kirken og kirkegården. Det er mange spørsmål som fortsatt er åpne og som det arkeologiske arbeidet vil kunne besvare.

Hvor stor har kirken vært og hvordan kan den ha sett ut? Kan det muligvis fra begynnelsen ha vært en trekirke som senere er blitt erstattet av en steinkirke på samme plass, eller er det kun én kirke, og hvordan har kirkebygningen vært plassert i forhold til omgivelsene.

Hvor gamle er de eldste gravene, ligger det graver inne i kirken eller kun utenfor, alt dette er eksempler på problemstillinger som er viktige for oss når vi systematisk arbeider oss gjennom det arkeologiske kildematerialet.

Bygget rundt 1015

Vi kan allerede nå se at kirken er betydelig mer avansert enn det forundersøkelsen ga oss grunn til å tro, og kirkegården har vært intensivt benyttet. Gravene ligger tett og i flere nivåer i de deler av kirkegården som vi nå undersøker.

Karbon-14 dateringer fra kulturlagene som steinfundamentene hviler på og fra kulturlagene som ligger over fundamentene, er en av de kilder vi baserer oss på når vi sier at kirken må ha blitt bygget rundt 1015 og gått ut av bruk ca. 1200.

Olav Haraldssons kirke?

Kirkebygningen må ses i sammenheng med de norske konger som den gang kontrollerte Trondheim og store deler av landet i øvrig. Her har vi ikke så mange å velge blant, og sagaen  forteller at Olav Haraldsson rakk å bygge både kongsgård og kirke i Nidaros før sin død 1030.

Vi er veldig heldige som får arbeide med et så fantastisk arkeologisk materiale som leder rett inn i den norske historien og som også vil bidra til en større forståelse for hvordan kongemakten den gang «møblerte» Nidaros- kaupangen ved Nidelva, med kirke, kongsgård og tomter for folk å etablere seg på.