Forskningsprosjektet Archaeological Prospection and Virtual Archaeology» (LBI ArchPro), har de siste ukene kartlagt kulturminner i Larvik kommune i Vestfold ved hjelp av høyteknologi. Prosjektet viser hvor effektive disse metodene er til å registrere arkeologiske kulturminner i dyrket mark. Spesielt morsomt er det at vi allerede første året, av det som skal være et fire års langt forskningsprosjekt, har gjort særdeles spennende arkeologiske funn

Et stort antall kjente og ukjente kulturminner under bakken har vært kartlagt i sentrale gårdsområder på Brunlanes og Tjøllingvollen nord for Kaupang. Denne siste uka er arkeologene på gårdene Aske og Berg på Brunlanes. Vi har benyttet satellittopptak, laserskanning fra fly og bakke, magnetometer og georadar. Terrenget og arkeologiske strukturer under markoverflaten har blitt kartlagt med stor nøyaktighet. I neste omgang skal data fra alle de ulike innsamlingsmetodene samles i et geografisk informasjonssystem og funnene kan på denne måten visualiseres digitalt.

Mens tradisjonell arkeologi er ødeleggende ved at jord og kulturlag blir fjernet, kartlegger disse metodene arkeologien uten at det er nødvendig med direkte inngrep i bakken. Metodene som nå utvikles erstatter ikke den tradisjonelle gravende arkeologien, men er et verdifullt tilleggsverktøy for å gjennomføre arkeologiske registreringer effektivt og med gode faglige resultater.

Vi begynte tidlig på året med nye funn av overpløyde gravhauger og andre arkeologiske levninger på satellitt- og flyfoto samt flybåren laserskanning. Disse og andre funn er nå videre dokumentert ved hjelp av geofysiske undersøkelsesmetoder. Det er i år gjort en rekke nye spennende arkeologiske funn som legges fram for Riksantikvaren i Oslo denne uken: Nå når vi nærmere oss slutten årets feltsesong har vi kartlagt 20 – 30 gravhauger, 3-4 hus fra jernalderen, et såkalt kokegropfelt med mer enn 700 groper, og kanskje det mest spennende: to båtformede strukturer nær opp til eksisterende gravfelt fra jernalderen.

Det må påpekes at dette bare er preliminære resultater. De endelige resultatene trenger vi vinteren på oss for å få skikkelig kartlagt. Den ene av de båtformede strukturene er omkring 17 meter langt. Dersom dette er rester etter en båt kan den ha vært mer enn 25 meter lang. Vi kan imidlertid ikke si sikkert at vi her står ovenfor en skipsgrav. Bevaringsforholdene på stedet trolig lite gunstige, så noe nytt skipsfunn på linje med Oseberg og eller Gokstad er dette her helt klart ikke snakk om. En datering av funnet vil også være vanskelig, men kjente gravfunn i nærområdet er datert til først og fremst eldre, men også yngre jernalder. En eventuell skipsgrav kan kun bekreftes ved hjelp av en nærmere arkeologisk undersøkelse. Det foreligger ingen planer om slike undersøkelser som en del av dette prosjektet.

Arkeologene undersøker åkrer og terreng systematisk med motoriserte instrumenter. Det er først og fremst georadar og magnetometer som er brukt under registreringen. Georadaren sender signaler ned i bakken hvor de reflekteres og sendes tilbake til instrumentet. De returnerte signalene har forskjellige signaturer alt ettersom de har truffet urørt undergrunn, geologi eller arkeologisk interessante strukturer. Magnetometeret er, i motsetning til georadaren, et passivt instrument som kan måle ørsmå magnetiske endringer i jordsmonnet. Dette instrumentet er spesielt egnet til å kartlegge varmepåvirkede strukturer og strukturer der jorden har blitt omrotet og de magnetiske egenskapene ved jorda har blitt endret.

Selv om teknologien som brukes i disse instrumentene i seg selv ikke er ny, er måten den brukes på nærmest revolusjonerende. Der man tidligere har benyttet seg av ett eller to individuelle instrumenter, monteres nå et antall av instrumentene på brede skinner som trekkes eller dyttes av minitraktor eller ATV. Dette gjør at det er mulig å dekke særdeles store områder på relativt kort tid. Instrumentene er også montert svært tett i forhold til tidligere, inntil 8 cm, noe som gjør at oppløsningen på datasettene blir svært høy. Metodene kan altså vise om bakken skjuler rester etter ukjente bosetninger, graver eller gamle veier, men også nyere tids inngrep i grunnen kommer fram som eksempelvis dreneringsgrøfter og overpløyde veifar. Alt dette uten så mye som et spadestikk i jorda. Metodeutvikling er en vesentlig del av forskningsprosjektet, og at så mange ulike metoder blir brukt på det samme arealet er spesielt viktig.

NIKU har prosjektledelse i Norge, med Larvik kommune og Kulturarv i Vestfold fylkeskommune som samarbeidspartnere. I tillegg støtter Riksantikvaren den norske delen av prosjektet De virtuelle utgravingene koordineres gjennom Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro). Prosjektet har et budsjett på 50 millioner kroner over en fireårsperiode. Riksantikvaren, Vestfold fylkeskommune og NIKU bidrar også med forskningsmidler til den norske delen av prosjektet.