Våre arkeologer er i disse dager i gang med geofysiske undersøkelser ved gårdene Askjum og Skuterud i Ås kommune i Akershus fylke.
Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med det østerrikske forskningsinstituttet LBI ArchPro, Statens vegvesen og arkeologer fra Akershus fylkeskommune. Ved hjelp av motoriserte georadar- og magnetometersystemer skal det i løpet av uken undersøkes et område på totalt 8,5 hektar, i et rikt kulturminnelandskap hvor det tidligere er påvist mengder av gravminner og bosetningsspor fra de fleste tidsperioder.
Bakgrunn for undersøkelsen
Den geofysiske undersøkelsen gjennomføres som et ledd i planleggingen av ny E18 gjennom Ski og Ås. Traseen vil gå igjennom et rikt jordbrukslandskap, et landskap som inneholder kulturminner fra alle tidsperioder; fra steinalder og fram til i dag. Akershus fylkeskommunes arkeologer utfører for tiden kulturminneregistreringer i det berørte området, slik at kulturminnemyndighetene kan vurdere hvorvidt veiprosjektet vil påvirke områdets kulturminner. Registreringen har pågått siden mai 2013, og hittil er det påvist ca. 100 nyregistrerte lokaliteter fra ulike tidsperioder. Det er altså et stort potensial for funn av kulturminner i området, hovedsakelig i form av bosetningsspor og gravminner fra jernalder.
Hoveddelen av den arkeologiske registreringen i 2014 er maskinell søkesjakting, en metode som i praksis foregår ved å fjerne matjorden med gravemaskin for påvisning av kulturminner under dyrket mark. Søkesjakting er en velbrukt metode for arkeologisk registrering, men er tidskrevende og kan samtidig føre til nedbryting av kulturminnene som påvises. Videre kan graving i jordbruksland kan også medføre ulemper for grunneier. Geofysiske metoder er derimot inngrepsfrie og effektive og kan, med det rette utstyret, dekke store arealer på kort tid.
Forskning og utvikling
Veidirektoratet og NIKU samarbeider i dag om et forsknings- og utviklingsprosjekt som omhandler nyere avanserte registreringsmetoder i forbindelse med veiutbyggingsprosjekter. NIKU vurderer i den forbindelse om ulike geofysiske metoder kan erstatte eller supplere tradisjonelle arkeologiske metoder som søkesjakting, og på den måten effektivisere registreringsprosessen uten at kvaliteten på undersøkelsene reduseres. Det er ønskelig å teste ut geofysikk i flere ulike landskapstyper i Norge med ulikt terreng og jordsmonn, og som ledd i denne forskningen har Akershus fylkeskommune foreslått høydedraget rundt gårdene Askjum og Nordre Skuterud som et aktuelt testområde.
Dette flotte kulturlandskapet har mange kjent kulturminner, blant annet omtrent 30 kjente gravhauger. I tillegg har fylkeskommunens arkeologer ved mindre kabelsjaktinger påvist bosetningsspor under dyrket mark i form av kokegroper fra eldre jernalder og kulturlag med flint og keramikk fra overgangen neolitikum/bronsealder. Det er også observert overpløyde gravminner på flyfoto fra 90-tallet, og arkivopplysninger viser at det har vært flere gravminner knyttet til de kjente gravfeltene. På grunn av topografien kan man anta at det har ligget hus og bosetning fra jernalder tett ved gravene, og vi kan se for oss at gravfeltene kan ha hatt store kokegropfelt knyttet til seg.
E18-traseen skal gå i tunnel under høydedraget, slik at hoveddelen av kulturlandskapet bevares. Ettersom vegvesenets detaljplanlegging av veibyggingen med tunnelinnslag ikke er ferdig, trenger kulturminnevernet mer kunnskap om kulturminnebestanden for å kunne forvalte disse kulturminneverdiene på best mulig måte. Kulturminnene under dyrket mark som i framtiden sannsynligvis vil ligge over tunnelen, vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. Dette er dermed et egnet område for å teste ut ulike geofysiske metoder, og vi har store forventninger til resultatet. Kombinasjonen av geofysikk på tunneltaket og sjakting fra tunnelåpningen og videre østover, vil gi oss ny kunnskap om hvilke kulturminneverdier som ligger i området, kulturminner som på grunn av tunnelen blir bevart til glede og kunnskap for dagens og kommende generasjoner.
To ulike teknologier
Systemene og metodene som vi benytter oss av har tidligere blitt testet ut i forbindelse med forskningsprosjekter i andre deler av landet, men det er første gang storskala geofysikk brukes i forbindelse med et større veiprosjekt og det er første gang de benyttes i Akershus fylke.
For å kunne danne oss et best mulig bilde av hva som befinner seg under bakken, benytter vi oss av to ulike geofysiske metoder som på mange måter kompletterer hverandre:
Ved hjelp av magnetometersystemet kan vi måle ørsmå magnetiske variasjoner i bakken. Disse variasjonene kan oppstå som et resultat av menneskelig aktivitet, spesielt der man har tatt i bruk varme. Strukturer som for eksempel ildsteder og kokegroper vil således kunne oppdages. Ansamlinger av steiner som har høyere magnetiske verdier enn områdene rundt vil også kunne registreres, og på denne måten kan man i enkelte tilfeller oppdage kjernerøyser fra utpløyde gravhauger eller steinpakninger i stolpehull der det har stått hus.
Georadaren er et «aktivt» instrument. Den fungerer ved at man sender radarsignaler ned i bakken, hvor disse reflekteres i jordsmonn med ulike geofysiske egenskaper. Hardpakkede områder slik som sammenpressede gulvflater eller sammenhengende områder bestående av stein vil reflektere mer energi tilbake til instrumentet enn for eksempel fyllmassene i en grop. Ved å måle hvor lang tid det tar før signalene når tilbake til instrumentene oppe på overflaten kan man på denne måten bedømme dybden ned til objektene. På denne måten kan man si at en georadar i prinsippet fungerer litt som et ekkolodd.
Nye metoder
Selv om teknologien i seg selv ikke er ny, er det først i de senere år at det har blitt mulig å ta i bruk såkalte flerkanalssystemer, der flere enkeltsensorer er plassert ved siden av hverandre. Georadarsystemet som brukes ved Skuterud har hele 16 radarantenner montert ved siden av hverandre med 8 cm avstand, noe som gjør at systemet til en hver tid dekker 128 cm i bredden. Magnetometersystemet består av 8 sensorer som er plassert med 25 avstand og dekker en bredde på 2 m. På grunn av den tette plasseringen av sensorene, får vi svært høyoppløselige bilder av undergrunnen. Dette er viktig dersom man skal ha mulighet til å spore mindre strukturer slik som eksempelvis stolpehull fra langhus.
At systemene nå er motoriserte, gjør at datainnsamlingen kan gjøres langt raskere enn tidligere. Med enkeltkanalssystemer som dyttes eller dras av en person kan man under ideelle forhold dekke 0,2 ha (2 mål), mens man med de motoriserte flerkanalssytemene kan dekke mellom 3 og 5 ha (30-50 mål) per dag.
Les mer
Kart
[googlemaps https://maps.google.com/?ie=UTF8&ll=59.681132,10.823636&spn=0.014948,0.052142&t=h&z=15&output=embed&w=650&h=350]