Arkeologene fortsetter gravearbeidet, selv med minusgrader og snø. Vintermatter brukes for å unngå at jordmassene fryser til under gravingen. Foto: Mathieu Ott

Selv med stabilt lave minusgrader og snø, holder utgravningen i Dronning Eufemias gate fram. NIKUs arkeologer fortsetter gravearbeidet til utpå nyåret, med de utfordringene feltarkeologi i vintermånedene fører med seg. De lave temperaturene gjør at jordmassene raskt fryser til, men dette løses med utstrakt bruk av vintermatter, god planlegging og kontinuerlig oppmåling og dokumentasjon.

Den siste tiden har utgravningsområdet blitt utvidet mot øst. Her har det dukket opp flere konstruksjoner i form av laftekasser, som kan være rester etter bryggeanlegg tilknyttet middelalderbyen. I en av laftekassene ble det nylig funnet fire store kvernsteiner.

I en av laftekassene dukket det opp fire store kvernsteiner. Foto: Mathieu Ott

Kvernsteiner ble hovedsakelig brukt for å male korn til mel, og finnes i ulike størrelser tilpasset bruksområdet. Håndkverner er ganske små og beregnet til husholdningsbruk, mens større kverner har vært benyttet ved gårdsbruk eller i mer industriell sammenheng. Kvernsteinene som er avdekket i Dronning Eufemias gate måler fra 66 til 84 cm i diameter og er fra 11 til 17 cm tykke. Dette passer godt med størrelsen som er vanlig for bekkekverner. Fra tidlig på 1200-tallet kan vi lese om bekkekverner i skriftlige kilder, men de kan ha kommet i bruk allerede på 1000-tallet. Bekkekverner ble drevet av vannkraft, og måtte plasseres i direkte tilknytning til et vannfall. Selve kverna ble montert i et kvernhus over en bekk eller elv.

En av NIKUs arkeologer med kvernstein i forgrunnen. Foto: Mathieu Ott

Korn var en av de viktigste næringskildene i middelalderen, da kosten ofte besto av grøt eller brød. Kvernsteiner var derfor en verdifull handelsvare gjennom hele middelalderen. Allerede fra vikingtiden ble norske kvernsteiner produsert i stor skala, og eksportert til Danmark og Sør-Sverige. Senere nådde eksporten blant annet Nord-Tyskland og Russland. De viktigste norske kvernsteinsbruddene fantes i Selbu og Hyllestad, men også i Salten, Brønnøy, Smøla og Vågå var det stor produksjon. Kvernsteiner er ikke uvanlig å finne i maritim kontekst, da de gjerne ble fraktet sjøveien i forbindelse med handelsvirksomhet. Kanskje har kvernsteinene som er funnet i Dronning Eufemias gate havnet i sjøen da de skulle losses av eller på et handelsfartøy?