I begynnelsen av november 2011 gjennomførte NIKU i samarbeid med Kulturarv, Vestfold fylkeskommune og Norsk Regnesentral en geofysisk undersøkelse av et åkerområde på en gård i Sandefjord kommune. Tidligere hadde det vært observert flere vekstspor på åkeren i et satellittbilde tatt i forbindelse med Riksantikvarens prosjekt for Satellittovervåking og lokalisering av potensielle forekomster av kulturminner.

Vekstsporene framsto på satellittbildet som tre nokså jevnstore sirkler som etter all sannsynlighet representerer fot-grøfter etter utpløyde gravhauger i et gravfelt. I midten av en av sirklene kunne det også observeres en struktur som er tolket som en sentralgrav. Hensikten med den geofysiske undersøkelsen var å forsøke å framskaffe mer detaljert informasjon om disse strukturenes form og utbredelse samt deres dybde under overflaten.

Feltarbeidet ble gjennomført av NIKU, godt hjulpet av mannskap fra Vestfold fylkeskommune og Norsk Regnesentral. I undersøkelsen ble det brukt en enkeltkanals georadar med en 500 MHz antenne som ble ført over lokaliteten i traverser med 25 cm mellomrom. Tilsammen ble det dekket et område på omtrent 50 x 50 m, og det ble kjørt rundt 10 000 linjemeter.

I etterarbeidsfasen ble  georadarprofilene satt sammen til et tredimensjonalt datasett som i teorien kan snittes i alle tenkelige vinkler. På denne måten er det mulig å lage såkalte dybdeskiver som viser datasettet i plan fra bestemte dybder. Disse dybdeskivene kan deretter settes sammen til animasjoner, der en beveger seg gradvis nedover i datasettet.

Et eksempel på en slik animasjon kan sees i bildet til venstre. I animasjonen, som bare dekker omtrent halvparten av undersøkelsesområdet og som er et uferdig prosessert datasett, kan vi se at to tydelige sirkulære fotgrøfter trer fram mellom 30-90 cm. Disse representerer de to vestligste strukturene fra satellittbildet. Begge strukturene er størrelsesmessig identiske, med en diameter på 14,4 m.  I satellittbildet kan man få inntrykk av at fotgrøftene er sammenhengende, mens det i resultatet fra georadar-undersøkelsen kommer tydelig fram at det faktisk dreier seg om fotgrøfter som er brutt i hver ende. Innenfor den søndre  fotgrøften kan man også skimte en intern struktur, som vi drister oss til å tolke som restene etter en sentralgrav. I tillegg til de to utpløyde gravhaugene kan vi, i det sørvestre hjørnet, skimte en rekke mindre strukturer. Disse framstår som lyse flekker og er tentativt tolket som groper som er gravd ned i undergrunnen. De klare, lineære strukturene som strekker seg gjennom bildet representerer moderne dreneringsgrøfter i området.

De foreløpige resultatene fra georadarundersøkelsen har altså gitt oss merinformasjon i form av strukturenes dybde i forhold til overflaten samt deres nøyaktige utforming. I tillegg kan vi kan måle deres utstrekning med en høyere presisjon enn tidligere, vi kan se flere strukturer innenfor området og vi kan slå fast at fotgrøftene ikke har blitt direkte berørt av dreneringsgrøftene i området. Videre arbeid med datasettet vil bestå i en ferdigprosessering av hele datasettet, tolkning og rapportering og rapporten i sin helhet vil med tider og stunder publiseres på denne bloggen.