Niku har begynt utgravingen lengst vest langs Bispegata, der den nye avenyen Dronning Eufemias gate skal anlegges. Eufemia av Arnstein giftet seg med hertug Håkon Magnusson i 1299 og de ble senere samme år kronet til Norges konge og dronning.  I møtet mellom Bispegata og Dronning Eufemias gate lokker gatenavnene med hint av historisk sus, i en tid der jorda ble delt mellom geistlighet og kongemakt. I dette møtepunktet, som nå skal sementeres med en betongplate, var det i middelalderen vann der det nå er land.

Utgravningsfeltet ved DEG43
Utgravningsfeltet ved DEG43. I bakgrunnen ser man Operaen og Barcode-komplekset.

Bispegata er et gammelt gateløp og den historiske fortsettelsen av middelalderens Bispealmenning. Gateløpet var den viktigste ferdselsåren mellom Bispeborgen og torget i Oslo og bryggeområdet med Bispebryggen. Det er derfor rimelig å anta at vi under utgravingen kan støte på fundamenter til brygger eller sjøboder.

«Gangvakt skal 6 mann holde hver natt … De skal møtes ved Hallvardskirken, to skal gå ut på bryggene langs Biskopallmenningen og så ut langs bryggene, likeså to langs Vestre strete og to langs Østre strete og øst på løkkene, og treffes ute ved Mariakirken: de skal hver gang skiftes og gå der til det er dag og det ringes i småkirkene. Rope skal de ved hver allmenning som ligger på tvers i vår by.» Magnus Lagabøtes bylov, ca.1276.

Helt siden istidens slutt har landet rundt Oslo steget på grunn av mindre tyngde på jordskorpen. Dette har resultert i at strandlinjen stadig har blitt lavere. Nå er landhevingen i gjennomsnitt ca. 4mm pr. år i Oslo. I Bjørvika, hvor det har vært langgrunt, kan strandlinjen ha blitt forskjøvet mer enn 30 meter mellom år 1200 og 1300. Frem til våre dager har det i tillegg vært en enorm påfylling av masser for å vinne land og lette båtenes tilgang til havneområdet.

De siste årene er det gjort mange spennende funn i forbindelse med utbyggingen i Bjørvika. Det er gravd frem flere båtvrak og havnekonstruksjoner. Rett vest for årets utgraving ble det i 2010 blant annet funnet rester av en bryggekonstruksjon datert til 1389. Det er ikke tidligere avdekket noen tilsvarende konstruksjon som ligger så tett i tid etter svartedauden.

Gravingen har hittil avdekket hvordan Bispegata er bygd opp med flere lag av asfalt og under dette har det dukket opp et lag med brostein. Litt nord for brosteinen ligger det kull som trolig stammer fra «Køla-Pålsens» import fra Newcastle på 1800-tallet.

IMG_1242
Brostein under asfaltlagene viser Bispegatas nyere historie.

Under de moderne massene har arkeologene påtruffet levninger fra middelalderen og tidlig ny tid. Levningene relateres både til aktivitet på land og i bryggekanten.

Sør i utgravingsfeltet er det avdekket et område hvor det har foregått metallbearbeiding, og trolig dreier det seg om deler av en smie. I jordlagene som er avdekket over denne lokaliteten ligger det keramikk fra første del av 1600-tallet, og vi kan dermed anta at virksomheten her er fra 1600-tallet eller eldre. Kanskje har det her stått en smie og en ankersmed ved datidens havn som produserte det som trengtes av jern i et maritimt miljø?

IMG_1738
Innenfor dette området er det funnet levninger som antyder metallbearbeiding – kanskje er dette en smie fra 15-1600-tallet?

I nordre del av feltet begynner det å dukke opp laftekasser. Slike laftekasser har ofte vært bryggekonstruksjoner, men kan også være fundamenter for sjøboder. Det gjenstår enda mer gravearbeid for å slå fast hvilken funksjon kassene har hatt, og i hvilken tidsperiode de ble bygget.

Å den som var en løvetann, som stod i skitt og sølevann i Bispegata 3 (Alf Prøysen).
«Å den som var en løvetann, som stod i skitt og sølevann i Bispegata 3» (Alf Prøysen).
Utgravningsleder Trond Engen graver ut laftekasser i vestre del av feltet.