Hvor lenge kan arkeologiske kulturlag som har sin opprinnelse 4000 år tilbake i tid bevares i jorden og hva kan arkeologene som graver dem fram få av informasjon? Dette er spørsmål som en bredt sammensatt forskergruppe tar tak i med en undersøkelse ved Baŋkgohppi på sørsiden av Varangerfjorden denne uka.

Møddingen under utgravning

Arkeologene graver en mindre sjakt i en såkalt gressbakketuft.  De fleste gressbakkentuftene er ca 4000 år gamle, og de er svært vanlig kulturminner ved Varangerfjorden. Noe av det spesielle med disse tuftene er de gode bevaringsforholdene i møddingene eller avfallsdyngene som ligger inntil disse tuftene. Her er det bevart – ikke bare steingjenstander – men også gjenstander av bein/gevir. I tillegg finnes måltidsrester som fiske- og dyrebein.

Første dag ble det funnet store mengder sneglehus. I tillegg også endel skjell, fiske- og pattedyrbein. Forteller dette noe om steinaldermenneskets diett?

4000 år gamle sneglehus og skjell., samt kjeve til lite rovdyr. Vet du hvilket det er?

Senere denne uka vil forskerne installere overvåkingsutstyr som skal målebevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlaget over tid. Målet er å kunne si noe om hvor lenge slike spor etter våre forfedre vil kunne bevares nede i jorda, og ikke minst hva som skjer med det arkeologiske materialet dersom klimaendringer fører til at det blir mildere også i arktiske strøk.

Forskergruppen består av:
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Norges arktiske universitet
Bioforsk Jord og miljø
Sametinget
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Vienna Institute for Archaeological Science
MVH Consult, Nederland
Nationalmuseet i København

Prosjektet er støttet av Framsenteret og Norges forskningsråds program MILJØ 2015