Det dukker stadig opp nye gjenstander under utgravningen i Dronning Eufemias gate. De siste ukene har NIKUs arkeologer blant annet gravd frem et stentøyskar med saltglasur, en hegd og deler av en tønne med rester etter kalkmørtel. Stentøyskaret ble funnet med bunnen stående opp av leira. Karet er knust i toppen, men hele bunnen og deler av sidene er bevart. I bunnen har karet en utknepet bølgekant, og sidene er dekorert med rullestempelsornamentikk. Keramikk med disse dekorelementene ble produsert fram til 1500-tallet og er karakteristisk for høymiddelalderen. Denne typen keramikk ble ikke produsert i Norge, men importert fra kontinentet. Antakeligvis finner vi opphavet til karet i Tyskland, Belgia eller Nederland. Spesielt likner det stentøyskar fra området Aachen-Raeren i Belgia, og som dateres til siste halvdel av 1400-tallet eller begynnelsen av 1500-tallet.

I likhet med lærgjenstander er gjenstander av tre godt bevart i leira i Dronning Eufemias gate. I løpet av de siste ukene har arkeologene funnet både en hegd og deler av en tønne. En hegd kan beskrives som en trepinne som er formet og bøyd slik at den danner en løkke. Den ene enden av pinnen bøyes over den andre enden og plasseres i et innhugg, før den bindes sammen med et tau. Tradisjonelt har hegder blitt brukt som bæreredskap når man skulle bære tunge bører. Etter at et bæretau ble festet til hegden, ble redskapet benyttet til å holde i. Hegder kan imidlertid også knyttes til en maritim kontekst. På seilbåter har hegder vært brukt for å holde seilene inntil tauene som støtter opp masten.

Frem til begynnelsen av 1500-tallet ble tønner importert til Norge, da man begynte med hjemlig produksjon. En tønne består i likhet med laggete kar av en rekke staver som holdes sammen med bånd som festes med treplugger. Tønner har alltid fast bunn i begge ender som kan være satt sammen av flere bord, avhengig av tønnens størrelse. Ofte finner man innrissede buemerkeliknende streker på bunnen av tønnen, som representerer tegnet til tønnemakeren eller -firmaet.

Tønnen som er funnet i Dronning Eufemias gate har et innrisset merke i det midterste bordet i bunnen, som kan være et slikt buemerke. Bruksområdet for tønner var primært emballasje og oppbevaring for ulike varer, som for eksempel vin. Tønnen fra Dronning Eufemias gate inneholdt rester etter kalkmørtel. Kalk er et bygningsmateriale med svært lange tradisjoner, og har vært benyttet som bindemiddel i mørtel fra middelalderen og langt inn på 1900-tallet.