I juli i år gjennomførte arkeologer fra NIKU en georadarundersøkelse på øya Giske, i nærområdet rundt Giske kirke. Bakgrunnen for prosjektet var at det i 1992 ble funnet levninger etter en murbygning som senere ble tolket å være fra middelalderen ved naustrekka sør for kirken. Oppdagelsen førte til arkeologiske utgravninger i 1993 og 1994, der store deler av murverket ble avdekket og dokumentert. Muren ligger like øst for parkeringsplassen ved kirken, og dekkes delvis av denne. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var derfor å se om det lot seg gjøre å spore murverket, og å se om det fortsatte under parkeringsplassen og eventuelt videre vestover inn på et nærliggende engområde. Undersøkelsene ble gjennomført den første uka i juli, og var en bestilling fra Riksantikvarens ruinprosjekt. I løpet av undersøkelsen fikk vi også assistanse fra stipendiat Arne Stamnes fra NTNU, som også gjennomførte magnetometerundersøkelser og susceptiblilitetsmålinger.

LiDAR-data
Før vi reiste oppover til Giske gikk vi gjennom det tilgjengelige LiDAR-materialet (flybåren laserskanning) fra øya. Dette ga oss blod på tann! Bildene viste en nokså tydelig, lineær forhøyning som strekker seg ca. 70 m sørvestover fra krysset vest for kirken og inn i engområdet. Her bryter den 90° og strekker seg i ca. 70 m lengde mot sjøen, og synes å danne en slags innhegning. Strukturen er inntil 5 m bred, men ikke mer enn noen titalls centimeter høy. Den er brutt av moderne grøfting, og vi kunne observere en rekke mindre forhøyninger både innenfor og utenfor den antatte innhegningen. Hva kunne dette være? Forhøyningen ligger et stykke unna ruinen som ble avdekket i 1992, men synes å ha en tilnærmet identisk orientering som denne. Kunne det være en mur som kunne settes i direkte tilknytning til murverket nede ved naustrekka, eller var dette spor etter klosteret som i følge folketroen skal ha ligget i området? Dette måtte undersøkes, og det var med stor iver vi satte i gang med de geofysiske undersøkelsene.

Geofysiske undersøkelser
Et rutenett ble etablert over lokalitetene, både over parkeringsplassen ved naustrekka og ute på engområdet. Deretter gikk vi systematisk over lokalitetene med radar og magnetiske målesystemer. Til sammen ble det undersøkt områder på over 5000 m² med radar og 10 000m² med magnetometer. Dette ble gjort i løpet av fem sommerdager som bød både på steikende sol, vind og regn! Og resultatene? Ja, de lar nok vente litt på seg. Nå skal datasettene prosesseres før vi går i gang med den mest kompliserte delen av prosjektet, nemlig tolkningen. I mellomtiden kan dere lese mer om bakgrunnen for prosjektet i rapporten som ble utarbeidet i forbindelse med forprosjektet.